Input to Norwegian MFA’s 2018 Digitalization Strategy

Input to Norwegian MFA’s Digitalization Strategy (June 2018) PDF

 As part of the Norwegian MFA’s new digitalization strategy for the humanitarian sector, HIP provided input on important enabling and limiting factors that are important to consider when leveraging digital technology in complex and volatile contexts.

This document is written in Norwegian, and was submitted to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs in June 2018.

INNSPILL TIL DIGITAL STRATEGI

HUMANITARIAN INNOVATION PLATFORM (HIP)

Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Flyktninghjelpen, Røde Kors

Den digitale transformasjonen skaper nye muligheter for å nå de mest sårbare og utsatte menneskene i verden.

• Akkurat nå blir kolerautbrudd i små landsbyer i Øst Afrika registrert av frivillige i Røde Halvmåne med hjelp av mobiler. Det går inn i et datasystem utviklet av Norges Røde Kors, frivillige fra norsk databransje og Microsoft Norge.
• Digital innovasjon redder liv og skaper nye muligheter for å hjelpe mer effektivt i krig og konflikt. I Somalia tester Redd Barna undervisning gjennom nettbrett på skoler hvor det mangler kvalifiserte lærere.
• Kirkens Nødhjelp bruker digital e-læring og digitale betalingsløsninger når de gjør solenergiteknologi tilgjengelig sammen med det norske selskapet Bright Products.
• Flyktninghjelpen har sammen med lokale partnere digitalisert somaliske historier, for å lære somaliske barn deres eget morsmål i kenyanske flyktningleirer.

Stadig flere mennesker får tilgang på mobiltelefon og internett, selv om forskjellene er enorme og utviklingen går i svært ulik takt. Den digitale utviklingen skaper nye muligheter for økt deltagelse som er spesielt viktig i utformingen av humanitære responser, fordi i motsetning til selskaper som raskt kan tilpasse seg markedet, kan ikke innovasjon i bistand og humanitært arbeid like raskt tilpasse seg «brukerne». Mange mottakere av humanitær hjelp og bistand aksepterer ofte et dårligere produkt enn de ellers ville, fordi de ikke har noe valg. Deltagelse og medvirkning i utviklingen og utrulling av løsninger og produkter forbundet med bistand og humanitære responser er derfor ekstra viktig.

Lokale behov og problemstillinger må være fundamentet i utviklingen av nye løsninger og er essensielt for å kunne omsette nytteverdien digitalisering byr på.

1. ØKT KOORDINERING

Hundrevis av nye teknologier og løsninger blir pilotert i utviklingsland som overvelder lokale aktører og myndigheter. Det vil være viktig å koordinere utprøvingen og introduseringen av nye løsninger for å sikre læring og unngå testing av samme løsninger om igjen. Vi må legge til rette for skalering av de beste løsningene, unngå fokus på logoer og eierskap og heller promotere de løsningene som møter lokale behov og med mest humanitært potensial.

2. DEL MER!

For å ta ut potensialet i ‘big data’ og bruke data aktivt i daglige beslutninger samt til å forutse fremtidig humanitære behov må vi bli bedre på å dele erfaringer og data på tvers av organisasjoner. Behovsanalyser, effekten og læring fra prosjekter, og hvem, hvor og når mennesker får støtte er noen områder med stort forbedringspotensial gjennom effektiv deling og koordinering. Å dele data er utfordrende på grunn av de potensielle negative konsekvensene digitalisering kan medføre for mottagere av bistand. Dette er en utfordring vi må lære mer om og komme sammen om å løse.

3. RISIKODELING

Å utvikle nye teknologier, fornye arbeidsmodeller og metoder for å nå mennesker i nød vil kreve en felles forståelse av den økte risikoen for å feile. Erfaringer fra egen og privat sektor har vist at digital innovasjon ikke er en «quick fix». Vi må «bygge, teste, feile og lære» raskt og gjentatte ganger før vi har effektive og fleksible løsninger som er bærekraftige og nyttige for dem det gjelder.

INFRASTRUKTUR OG OFFENTLIGE RAMMEVERK ER BLANT FORUTSETNINGENE FOR DIGITALISERING I ALLE LAND. INNENFOR HVILKE OMRÅDER BØR NORGE KONSENTRERE INNSATSEN FOR Å BEDRE FORUTSETNINGENE FOR DIGITALISERING I UTVIKLINGSLAND?

De mest sårbare områdene i verden er risikofylt for privat sektor å investere i. Å se på nye løsningsforslag og insentiv modeller som reduserer risikoen for privat sektor å investere i Telecom infrastruktur kan være et spennende fokus område.

Samtidig vil økt tilgang og bruk av digitale verktøy skape et behov for nye reguleringer og lovverk som ivaretar personvern, og medierer potensielle negative konsekvenser og risikoer relatert til utvikling av løsninger for noen av de mest sårbare menneskene på planeten. Vi trenger mer forskning, læring og en åpen dialog om risikoene rundt bruk av digital teknologi når vi leverer humanitær assistanse i land der styrelsesmakten kan bruke digitale verktøy til å marginalisere og utsette mennesker for potensiell fare.

Det viktigeste fokuset for å forbedre forutsetningene for digitalisering er en felles forståelse av at løsninger må være forankret og basert på de lokale behovene og problemstillingene til mennesker utsatt for humanitære utfordringer. Eksportering av løsninger funker sjeldent hvis det mangler fleksibilitet, tid og ressurser for å kunne kontekstualisere løsningen.

Et konkret forslag til strategien er å standardisere prinsipper for digital innovasjon som kan gjøre det enklere for næringslivet, donorer og humanitær sektor å utvikle effektive digitale verktøy sammen som møter lokale behov, og ivaretar sikkerheten og rettighetene til som trenger hjelp. Tillit er et nøkkelord – for å samarbeide bedre må vi stole på at vi tar et felles hensyn til risikoene som går hånd i hånd med mulighetene digitalisering i utviklingsland byr på.

________________

Photo credits: unsplash @markusspiske